Jåttå: Jorda på Jåttå er ikke bare grøderik, den har også vært rik på fornminner. Knapt noe sted i Stavanger har det vært så mange gravhauger, og det er gjort flere funn av gjenstander fra fortida. Spesielt i en periode på slutten av 1800-tallet med mye nydyrking var det mye som ble oppdaget. Fra steinalderen ble det det gravd frem steinøkser, pilspisser og en dolk av flint. 

^{Jostein Jåtten}

Det ble funnet en spenne, en spydspiss og bruddstykker av et sverd fra jernalder. En av de fineste gjenstandene kom for dagen under dyrkningsarbeid i 1891. Det var et fint futteral av bronse med forgylte ornamenter i irsk stil, inne i futteralet lå en godt bevart skålvekt. Dette kan ha vært et gravfunn eller en bortgjemt skatt. Mannen som eide sakene, var en bondekjøpmann som levde i vikingetiden i det 9. århundre. Sommeren 2022 ble det kjent at det var gjort et nytt funn på Jåttå i samme område. Det var et vakkert dekorert sverdgrep fra vikingtid. Selve sverdbladet er borte, men det bevarte sverdgrepet har utsøkte detaljer som ikke tidligere er kjent. Grepet er unikt, uten klare paralleller. Arkeologene mener at Jåttå og Gausel kan ha vært et maktsentrum i vikingtid.

Funnet på Jåttå
Funnet av skålvekta ble gjort ved oppdyrking av et jordstykke som lå mellom Refsnesveien og Sandgådå, på bruket til Sevrin Gilje. Da en stein på omtrent 95 x 50 cm ble brutt opp, rullet bronseskålen frem. Den hadde vært lagt ned i jorden ved siden av steinen. Innmed samme stein var det ringspenne av bronse. Det var ingen synlig forhøyning der sakene ble oppdaget. Det var heller ingen gravhaug på stedet. På samme jordet ble det funnet en del andre vikingtidsaker, blant annet en oval spenne. Sannsynligvis har dette vært en gravplass fra vikingetida. Det har i alle fall vært andre gravhauger i samme området.

Hva inneholdt funnet
Skålvekt og futteral har hørt sammen fra starten av. Det er ingen ting som tyder på at futteralet var opprinnelig var laget til annet bruk. Skålvekta av fortinnet bronse er en av de uvanlig fine. Det var ikke bare takket være den gode konserveringstilstanden. Den er et stykke presisjonsarbeid av fineste slag. Skålene, med en diameter på 7,3 cm, var dekortert inni med fint innrisset mønster av sirkelsegmenter gjort med passer. Selve vektstangen er 18,5 cm lang, den kan foldes sammen og er forsynt med en balanseviser. Skålene blir holdt oppe av 3 kjeder hver. Som en ekstra luksus var disse kjedene festet til en liten fuglefigur som henger i et enkelt kjede i hver sin ende av vektstangen. Selv om fuglefigurene er laget som svømmende fugler, kan de være et symbol for Odins ravner Hugin og Munin. Skålvekta lå i et skålformet futteral av bronse, med rike forgylte ornamenter i irsk stil. På innsiden er det fastloddet en liten bronseplate, som opprinnelig har holdt fast et tynt flatt lokk. Det var også to runde lapper av grovt tøy, hvorav den ene har ligget i skålens bunn og den andre ovenpå under lokket. En liten pose sydd sammen av 2 stykker lintøy, 6 cm høy og like brei. Denne posen var godt bevart og inneholdt 8 vektlodd av bly. Et kubisk, et sylindrisk, 3 flate firkantede og 2 små flate, runde.

Hva ble skålvekten brukt til?
En liten sammenleggbar skålvekt som denne var en nødvendig del av utstyret til en kjøpmann i vikingtiden. En slik skålvekt var et følsomt instrument som måtte oppbevares og fraktes forsiktig. Den var sinnrikt konstruert for å kunne foldes sammen og legges ned i futteralet der den ble oppbevart. Skålve kta ble ikke brukt til å veie varer, men selve betalingen. Sølv var et vanlig betalingsmiddel der byttehandel ikke var aktuelt. Det ble delt opp og veid til med vektlodd på slike håndholdte balansevekter. Sølvet fantes i mange slags former, alt fra oppklippede smykker, barrer, tråder til mynter og deler av mynter. En sølvmynt var verd nøyaktig like mye som samme vekt i umyntet sølv – ulikt med forholdene i dag da umyntet sølv er verd betraktelig mer enn myntet.

Derfor tok ikke en handelsmann noen betenkning med å dele opp myntene i mindre stykker når han trengte småpenger. Sølv ble gjerne foretrukket fremfor gull som universelt byttemiddel og myntmetall bl.a. fordi det var lettere å kontrollere sølvgehalten enn gullgehalten i et metallstykke. Med noen få lodd av ulik størrelse var det mulig å få fram en lang rekke av ulike vekter. Det største loddet veier 40,3 gram. Det er det samme som summen av lodd 2 og lodd 3. Lodd nr. 3 er halvparten av lodd nr. 2. Summen av lodd nr.6 og nr.8 er lik vekten av lodd nr. 5. Loddene kunne benyttes både ved sammenligning (med lodd bare i den ene vektskåla) eller fradrag (med motlodd). Hovedenheten «øre» fra eldre jernalder og inn i vikingtid hadde en standard på 26,8 gram, det samme som lodd nr. 2. Fra handelstedet Hedeby i Danmark finnes det noen eksempler på priser i øre fra vikingetiden: 1 øre sølv ga 3 sauer, 2 øre sølv ga en melkeku, og 8 øre sølv ga 1 øre gull.

Laget i Irland
Den lille øya Gigha, som i sagaene ble kalt Guðey (Gudøy), ligger på vestsiden av den lange Kintyre-halvøya i Skottland. I 1849 ble det gjort et funn her som er en klar parallell til funnet fra Jåttå. Skålvekta som ble funnet, har de samme fuglefigurene som samlestykke for kjedene. Den nærmeste parallellen deretter er en skålvekt fra vikinggravplassen ved Island Bridge i Dublin. Den har også spesielle samlestykker for kjedene til vektskålen, men er annerledes utformet, og en plastisk fuglefigur lignende de fra Jåttå og Gigha, finner en i endene på opphengkjedene. En fjerde skålvekt med samlestykke for kjedene kommer fra Berg i Hurum, Buskerud.

I følge arkeolog Egil Bakka er det ikke mulig å være sikker på hvor disse vektene er laget. Funnet fra vikinggravplassen trenger ikke tyde på at det er irske arbeider. Men når de to norske er funnet sammen med dekorerte saker i irsk stil, og to tilsvarende vekter kommer fra vikingebygdene på Hebridene og i Irland, har vi likevel en pekepinn som er tydelig nok. Hvem det nå er som har laget skålvekta fra Jåttå, har den trolig kommet hit etter en vikingferd i vesterveg langs ruta nord- og vestenom Skottland til Irland.

Historisk museum Bergen
Skålvekten fra Jåttå er i dag utstilt på Historisk museum i Bergen. Den finnes i Vikingtid utstillingen ved museet. Den skal ha vært en gave til museet fra C. Christensen i Bergen.

Denne artikkelen er hentet fra Jåttå og Hinna historielag sine årbøker. Årbøkene kan bestilles på historielaget sin nettside jattaoghinnahistorielag. no/kjøpårbok. Årbok 2025 kan også kjøpes hos NMS Gjenbruk, Torgveien 15B, Stavanger, Amdal Frisør, Hinnasvingene 51, Hinna og Brynes Planter, Jåttåveien 92, Jåttå.