Det er et reelt generasjonsskifte på gang. Sverre Andersen, Olav Nilsen, Svein Kvia. De var alle historisk store vikinger i tidligere glansdager. De er blitt utfordret i noen ti-år, men ingen har overtatt tronen. Etter seriemesterskapet i fjor og pangstarten på året sesong, er Zlatko Tripi´c i ferd med ta steget helt opp. Vikings kaptein er etter årets første seriekamper utropt til «Keiseren i Viking».
Jeg er laget av bosnisk blod. Jeg koser meg på banen, og det er vanvittig gøy å spille fotball for Viking nå, uttalte Zlatko Tripi´c etter seieren mot Rosenborg 30. april. Det er blitt åtte målgivende pasninger og to mål og ennå er sesongen bare så vidt i gang. Han er ikke typen som trenger å heve stemmen for å bli hørt. På feltet snakker beina, blikket og timingen. I garderoben er det roen, det lille nikket, det korte rådet til en unggutt som akkurat har kjent litt for mye på tempoet. Zlatko Tripi´c er blitt den spilleren alle vet hva står for og som stadig flere lener seg på. Temperament og engasjement I tillegg ligger det ikke så rent lite temperament. Flere episoder både fysisk og verbalt, ikke minst etter fjorårets kamp mot Rosenborg, førte til mange kritiske røster. Men ett sted preller dette helt av: Blant Viking-hordene er han helten. De elsker engasjementet og den nær sagt rå tilnærmingen til det å vinne. Vinnerskallen ligger utenpå drakten og den innstillingen deler han selvsagt med Vikings supportere. I dette lidenskapelige forholdet mellom spiller og tribune, ligger også det mest naturlige svaret på hvorfor Tripi´c er i ferd med å skape seg en status som ingen andre vikinger før ham. Fra Lyngdal til kapteinsbindet i Viking FK er det en reise som ikke først og fremst handler om fart, men om retning. Den har vært tydelig lenge.I egen bolig på Hinna, bare et langt innkast unna Lyse Arena, lever han et liv som balanserer toppfotballens krav med noe langt mer jordnært: familie, rytme og ansvar. Fotball og familie Han er gift med Anette Hovland Tripic, og sammen har de to sønner på tre og ett år. Det er i dette rommet, mellom trening og kamp, at perspektivene justeres. – Fotballen betyr enormt mye, men hjemme får jeg på en måte kalibrert alt. Det er der jeg henter roen, sier Tripi´c. Selv i seriens aller heteste periode i fjor høst, var han tydelig på at fødselen av sitt andre barn gikk foran fotballen. Det gikk på all måter i mål det også.
Alder og trening
Men den 33 år gamle kapteinen på Lyse Arena kjenner kroppen. Den samme kroppen som har båret ham gjennom tusenvis av treningstimer og kamper, krever nå noe annet.
Du kan ikke trene som du gjorde da du var 23. Nå handler det om å trene smart nok til å kunne være god ofte, ikke bare innimellom. Det er opplegget han tror på og får respons på.
Han trener ikke bare hardt, han trener riktig. For å holde balansen i en kropp som gradvis sier ifra, må alt justeres: belastning, restitusjon, detaljer.
Kanskje er det nettopp derfor han også er blitt en læremester. Ikke den som holder lange foredrag, men den som viser i praksis.
– Jeg føler et ansvar. Jeg har vært gjennom mye selv, og hvis jeg kan gjøre veien litt enklere for de yngre, så betyr det noe En av de yngre spillerne beskriver betydningen slik:
– Han er den første du kan gå til. Og han gir ærlige svar, ikke bare det du vil høre.
Hold på gleden
Samtidig er han tydelig på én ting, særlig rettet mot yngre spillere.
De må ikke glemme hvorfor de begynte å spille fotball. Gleden i det – leken – det er den som bærer deg gjennom alt det andre og som kanskje får et talent til å blomstre.
For Tripi´c er Viking FK mer enn en arbeidsgiver. Det er et fellesskap han åpenbart føler eierskap til.
