//Tekst: Jorunn B. Eia//Foto: Nye SUS //Dronebilde: Mikal Haga, Kruse Smith
Prosjektdirektør Kari Gro Johanson er veldig godt fornøyd med leveranser og fremdrift til det nye sykehuset. -Vi har over 100 små og store kontraktører på byggeplassen i dag. Mange store og godt drevne, og noen små som trenger mer veiledning og oppfølging. Over 80 prosent av kontraktørene er lokale, og vi håper byggingen av sykehuset vil være et løft for den lokale byggebransjen, sier hun. Rett før første helgen i februar ble den ene av de to broene som binder byggene på vestsiden og østsiden sammen bygg heist opp. -Det betyr at vi nå kan gå mellom disse to byggene. En stor milepæl. Den andre broen skal på plass i løpet av februar.
Kari Gro Johanson, prosjektdirektør Nye SUS.
Et eget mottaksprosjekt
2024 vil bli året for testing og ferdigstillelse. Da skal alt ligge til rette for at sykehuset på Våland skal kunne være i drift fram til den dagen da pasienter skal flyttes. Utstyret er enten nytt og installert, eller flyttet med fra Våland, men det vil også være utstyr som flyttes til Ullandhaug etter at det nye sykehuset er kommet i drift. Dette er fordi en må ha overlappende virksomhet siden det ikke er andre sykehus i nærheten. -Byggene er planlagt ferdige lenge før flytting, men siden vi har pasienter som ligger på sykehuset på Våland og som må flyttes en spesifikk dag, må mottakssystemene på det nye sykehuset være ferdig testet og klare for til bruk, forklarer Johanson og legger til at det gjelder spesielt laboratorieutstyr. -Vi har et eget mottaksprosjekt som koordinerer og planlegger all flytting av både pasienter og utstyr. Dette er et svært og omfattende prosjekt, sier hun.
IKEA-effekten
Innvendig arbeid har startet i sjette etasje i A-bygget. –Her foregår arbeidet med sengerommene, som består av hele etasjer med identiske sengerom. Vi jobber etter noe som kalles Takt-plan. Det er en måte å planlegge på som Statsbygg brukte på Kunst- og Designhøgskolen i Bergen og som senere ble adoptert av byggeprosjektet til Helse Bergen, forklarer Johanson. -Det går ut på at man planlegger gjennom såkalte «tog og vogner», og hvor hver entreprenør definerer hvor mange personer som trengs for å gjøre ferdig arbeidet i en vogn, og så gjøres det helt likt i alle vogner, det kalles et innredningstog. Da gjør entreprenørene ferdig arbeidet i et rom, og forlytter seg til neste rom som er helt likt og så fortsetter det sånn gjennom alle rommene. Enkelt fortalt så vil arbeidet i rommet som er ferdig, kopieres videre til neste rom. Det blir som en IKEA-effekt: etter å ha montert to like kommoder, blir det lettere å sette sammen den tredje og fjerde, ler Johanson. Metoden kalles og LEAN planlegging og gjennomføring forenkler og effektiviserer byggingen.
Kollektivfelt og hovedinngang
Diskusjoner om økonomien rundt kollektivfelt fra Jåttå stasjon har vært et hett tema i det siste. – Dette håper vi vil løse seg. Pengene blir forskuttert fra Bymiljøpakken, med håp om statlige midler før sommeren. Vi er helt avhengige av at kollektivfeltet og tilgangen til sykehuset er på plass når vi åpner. Prosjektet dekker, gjennom såkalte rekkefølgekrav, selv kollektivaksen fra Madlaveien og opp til Universitetsområdet, inkludert påkjørsel fra Kristine Bonnevies vei. Diagonalen og Madlaveien ligger i Bymiljøpakken, forklarer Johanson.
Buss og tog
Ved torget midt i sykehuset vil det bli bussholdeplass, slik at det blir kort vei fra bussen og inn i sykehuset. Bussveien fra universitetsområdet, via sykehuset og videre ned til Madlaveien mot Jåttå stasjon, skal kun benyttes av busser, syklister og gående, og eventuelt ambulanser. Nordover fra det nye sykehuset skal kollektivtraseen gå via universitetsområdet i retning Stavanger sentrum enten via Madlamarkveien, Madlakrossen og Madlaveien mot sentrum, eller senere via Schanceholen, SUS og til Hillevåg. Sørover mot Jæren går traseen ned til mot Madlaveien, E39 og Diagonalen.
Sykkel og gange
Veiene rundt det nye sykehuset skal få nye gang- og sykkelforbindelser. Langs den planlagte kollektivtraseen skal det være fortau med tosidig sykkelfelt. Langs Kristine Bonnevies vei er det planlagt sykkelvei med fortau, som skal kobles mot turveinett og den planlagte sykkelstamveien.
Sykkelstamveien vil være den raskeste forbindelsen sørover mot Sandnes. Det planlegges for to avkjøringer fra sykkelstamveien mot det nye sykehuset. Ved E39 er det også gang- og sykkelveiforbindelser sørover langs Nesbuveien, sørøstover langs Diagonalen og østover mot Hinna sentrum. Sørvestover vil sykkeltraseen kunne knytte seg til gang- og sykkeltilbudet langs Madlaveien.
Parkering for sykkel og bil
Ca 3.700 personer skal jobbe på det nye sykehuset. De vil komme til jobb via jernbane/buss eller sykkel og gange. Det planlegges for to låsbare parkeringsanlegg under tak, for til sammen 1300 sykler. Det vil være 700 plasser for ansatte under akuttmottaket i øst, og et avlåst sykkelparkeringsanlegg med 600 plasser i parken på vestsiden. Disse vil få god tilknytning til garderobene, kafeteriaen og «ringen» som binder de forskjellige byggene sammen i tredje etasje. I tillegg vil det være cirka 300 utendørs sykkelparkeringsplasser, plassert langs de fleste byggene. Bussholdeplassene og sykkelparkering vil være nærmere sykehuset enn parkeringshusene.
Det vil være begrenset parkeringsdekning for medarbeidere på sykehuset. Det er et krav fra Stavanger kommune at det bygges maks 0,9 parkeringsplasser pr. 100 kvadratmeter sykehusbygg i første byggetrinn. Dette gir et maksimalt antall parkeringsplasser som kan etableres – i tråd med økt satsing på kollektivtransport, sykkel og gange i samfunnet generelt.
Bystyret la i tillegg til et krav i detaljreguleringen om at 20 prosent av parkeringsplassene skal klargjøres for lading av elbiler. Dermed vil det nye sykehuset ha en lavere bilparkeringsdekning, både for besøkende og medarbeidere, enn for mange andre norske sykehus. Parkeringshuset for ansatte vil ha plass til ca 500 biler, mens parkeringshuset for pasienter og pårørende bygges med 400 parkeringsplasser. 160 av disse er reservert for ansatte.