Togene stopper ikke lenger på Hinna stasjon. De farer forbi på det moderne dobbeltsporet, og ingen trenger lenger å vente på kryssende tog på Hinna. Den siste stasjonsbygningen ligger der fremdeles, som et taust vitne om en tid da det var travle dager på Hinna stasjon. Den vil snart forsvinne og bli erstattet med boligblokker.
Jostein Jåtten
Jærbanen
Hinna stasjon var en del av den opprinnelige Jærbanen, og ble åpnet i 1878. Den ligger omtrent midtveis mellom Stavanger og Sandnes. Denne avstanden passet når det var behov for togkryssinger. Det var også hovedfunksjonen til stasjonen, da det bodde lite folk i dette området på den tiden. Dette var den eneste stasjonen mellom Stavanger og Sandnes i de første årene for Jærbanen. Det var ikke opplagt at Jærbanen skulle gå forbi Hinna. Fogd Ambrosius Hansen, som var en av pådriverne for bygging av Jærbanen, mente at den måtte gå gjennom alle prestegjeld. Han ville derfor legge banen fra Sandnes i en bue langs Stokkavatnet (Forus industriområde) via Hafrsfjord og Madla til Stavanger. Jernbanedirektøren rettet ut linjen og la banen langs Gandsfjorden.
Åpning av Jærbanen
Hinna stasjon var malt og ferdig til baneåpningen, bare beplantningen manglet. H.M. Kongen hadde fastsatt åpningsdagen til arveprins Carls fødselsdag. Onsdag 27. februar 1878 rullet det første toget inn på Hinna stasjon, der mye folk var møtt fram. Åpningstoget, som besto av 11 vogner trukket av 2 lokomotiver, hadde startet kl.08:00 fra Stavanger. Toget var fylt med prominente personer, med statsråd Nils Vogt, som representerte kongen, i spissen. Kongen hadde ikke anledning til selv å foreta åpningen av Jærbanen. Det gjorde en kort stopp på Hinna, mens viseordfører i Hetland Herredsstyre Halvard Scheie, frembrakte i hjertelige og kraftige ordelag, til Statsråden dets dyptfølte takk for den nye jernbanen. Han håpet at den ville bli bygden til gavn og nytte.
Den gamle stasjonsbygningen
På mindre mellomstasjoner slik som Hinna, ble det valgt en velbrukt hustype i sveitserstil fra Randsfjordbanen, den såkalte Hvalstadtypen. Denne lille bygningen var billig, og ble nok valgt for å spare penger. Hovedbygget var en laftet og bordkledt tømmerbygning, med tegltak. I første etasje var det venterom og kontor. I det største lave sidebygget var det godshus og oljerom. I oljerommet ble det oppbevart parafin for lykter og signallamper. I det andre lave sidebygget var det telegrafkontor. I andre etasje var det soverom, og i kjelleren var det kullager.
De første togene
De første togene var såkalte «blandet tog», som var både gods og passasjertog. Til å trekke togene på de to daglige rutene i hver retning, hadde Jærbanen de første årene seks damplokomotiver. Det var fire store lokomotiver av type VI: «Victoria», «Parthenope», «Metis», og «Hygeia», og to små og lette lokomotiver av type III «Tjalve» og «Røskva», som var beregnet for persontrafikk.
Fra Stavanger til Hinna betalte man minstetakst for billettene 40 og 25 øre, henholdsvis på første og andre klasse. Skulle man reise lenger betalte man 58 øre på første og 37 på andre klasse per mil. Etter vår tids pengeverdi kan det høres billig ut, men det var lite penger blant folk, og en togreise var ikke dagligdags ting for folk flest. Det var stort sett til og fra Stavanger folk fra Hinna reiste. Det å kunne reise til byen på 15 minutter var et stort fremskritt, for folk som var vant til hest og kjerre. Det var også en ny opplevelse for folk å kunne reise ut for å besøke slekt og venner, og man fikk mye større aksjonsradius enn en hadde før. Særlig om søndagene var det mange som reiste.
Økning i trafikken og mange togkryssinger
På Hinna hadde det på begynnelsen av 1900-tallet vokst frem et villastrøk i området omkring Hinna stasjon. En del av villaene var sommerhus, som var blitt omgjort til helårsboliger. Toget hadde gjort det lettere å bo på landet og arbeide i byen. Folk som bodde på Hinna, hadde begynt å bli avhengig av toget. I 1913 hadde man ni tog mellom Sandnes og Stavanger.
Det kom flere nye banestrekninger, som var knyttet til Jærbanen. Flekkefjordbanen mellom Egersund og Flekkefjord åpnet i 1904. Sidesporet til Ålgård ble åpnet 20. desember 1924. Stavanger distrikt fikk nye bensindrevne motorvogner i 1927, som erstattet mye av dampdriften. Man hadde nå kommet opp i hele 18 daglige avganger i hver retning. Dette gjorde at det ble mange togkryssinger på Hinna stasjon, og det ble travelt å være stasjonsbetjent på Hinna.
Ny stasjonsbygning
Da Jærbanen ble omlagt til normalspor i 1944, ble det også gjennomført en del traséendringer. Størrelsen og beliggenheten i forhold til det nye sporet, gjorde at en del av de gamle stasjonene ble uhensiktsmessige. Rett etter 2. verdenskrig startet man planleggingen av nye ekspedisjonslokaler ved Hinna stasjon. Før det kunne bygges, måtte det legges nye spor, og de gamle og slitte sporene, som lå der bygget skulle stå, måtte fjernes. Det nye bygget ble reist på østsida av den gamle ekspedisjonsbygningen. Bygningen ble tatt i bruk i 1947.
Det flotte gamle stasjonsbygget fra 1878 ble flyttet til ny grunnmur i 1950. Det ble brukt som bolig for banemester Lorents Tornes. Bygget er nå revet, og på området der bygget stod var det en lekeplass. Det er nå omgjort til en byggeplass der det skal bygges fem boligblokker.
Automatisering og nedlegging
Det var 7 ansatte på det meste. Det var en stasjonsmester, 2 telegrafister og 4 betjenter, fordelt på 2 skift. Stasjonen var betjent fra tidlig morgen, til sen kveld. På 1950-tallet ble det store omveltninger i driften av Jærbanen. Det ble startet bygging av automatiske sikringsanlegg på stasjonene. Når slike anlegg var installert, kunne en stille alle sporvekslere ved hjelp av et stillverk inne i stasjonsbygningen. 20. mars 1964 var fjernstyring mellom Stavanger og Sandnes godkjent for drift. Det var dermed mulig å ha ubetjente stasjoner. Dette var, sammen med Ofotbanen, de første banene som ble automatisert her i landet.
Privatbilen ble mer og mer vanlig utover på 1950-tallet og begynnelsen av 1960-tallet. Bilrasjoneringsordningen opphørte 1. oktober 1960, noe som ga et stort oppsving av bilsalget. Dette førte til nedgang i antall reisende på Jærbanen. Begge disse faktorer førte til at mange stasjoner og holdeplasser ble nedlagt. Hinna stasjon ble ubetjent fra 1. mai 1964 og nedlagt i 1965. Fra 1965 er det kun sporadiske stopp ved stasjonen.
Denne artikkelen er hentet fra Jåttå og Hinna historielag sine årbøker.
Årbøkene kan bestilles på historielaget sin nettside jattaoghinnahistorielag.no/kjøpårbok. Årbok 2024 kan også kjøpes hos NMS Gjenbruk, Torgveien 15B, Stavanger, Amdal Frisør, Hinnasvingene 51, Hinna og Brynes Planter, Jåttåveien 92, Jåttå.
