HINNA-SENTERET: I Norge faller én av tre personer over 65 år minst én gang i året, og risikoen for nye fall øker etter det første. Fall blant eldre kan føre til alvorlige skader og behov for øyeblikkelig hjelp. Derfor tilbyr alle norske kommuner trygghetsalarmer – et viktig hjelpemiddel for trygghet i hjemmet.
grethe eriksen
grethe@bydelsaviser.no
Stadig flere eldre bor alene, og fremtidens helse- og omsorgstjenester legger opp til at flere må bo hjemme lenger, da det ikke vil være sykehjemsplasser til alle. Trygghetsalarmen gir en ekstra trygghet i hverdagen. Den bæres gjerne rundt halsen eller på armen som en klokke, og er tilknyttet en alarmsentral og en taleboks i hjemmet. Ved behov for hjelp, trykker brukeren på alarmen, og raskt kommer to ansatte for å vurdere og gi hjelp.
Fra gratis til egenandel
I Stavanger kommune ble trygghetsalarm gratis i 2022, men i oktober 2024 varslet kommunedirektøren at egenandeler burde gjeninnføres. Vedtaket som ble fattet innebærer:
Gratis for personer med inntekt under 2G (grunnbeløp) eller dokumentert medisinsk behov
Kr 200 per måned for inntekt mellom 2G og 3G
Kr 760 per måned for inntekt over 3G (ca. 375.000 kroner) og uten dokumentert medisinsk behov
Fakturaene ble sendt ut uten forhåndsvarsel, og reaksjonene lot ikke vente på seg. Medier meldte raskt om ca. 400 oppsigelser av trygghetsalarmer etter gjeninnføringen.
Politisk debatt og bekymring
John Peter Hernes (H), leder for Utvalg for Helse og Velferd, bekrefter at saken har skapt stor debatt. Utvalget har bedt administrasjonen om en grundig redegjørelse for prisnivået. Det kom frem at prisene er indeksregulert fra 2021, og at Stavanger ligger over landsgjennomsnittet. Hernes sier at prisene for brukere med inntekt over 3G vil bli justert ned fra midt i 2025. Sverre Ulving (Ap) fra samme utvalg synes tilbudet fremdeles burde være gratis, slik at flere kan få føle på tryggheten.
Marianne Kvadsheim, leder av Eldrerådet i Stavanger, sier rådet raskt tok kontakt med Hernes da saken eksploderte i media. Hun forteller at bekymringen var stor, men at det roet seg da det ble klart at de som har behov etter medisinsk vurdering, ikke måtte betale – og at det derfor trolig ikke er disse som har sagt opp avtalen. -Vi skulle gjerne visst mer om hvem som har sagt opp, sier Kvadsheim.
Hva sier brukerne?
HINNAvis møtte tre damer mellom 87 og 95 år på Hinna-senteret. Alle hadde fått trygghetsalarm på medisinsk grunnlag og betalte derfor ikke noe. De kjente heller ingen som hadde sagt opp, men hadde hørt rykter. Felles for dem alle var at trygghetsalarmen gir trygghet i hverdagen.
Forebygging er nøkkelen
En trygghetsalarm er god å ha – den dagen du faller. Men det beste er å forebygge fall og ikke falle i det hele tatt. Vigdis og Jens Petter Helbak deltar på balansetreningstilbudet Sterk og Stødig på Hinna-senteret, sammen med 23 andre godt voksne. -Vi sto på venteliste før vi fikk plass, forteller Vigdis Ueland Helbak. -Det burde ikke være kø for å trene for å unngå fall.
Trening, trygghet og tilgjengelighet bør gå hånd i hånd når vi planlegger fremtidens eldreomsorg. Gjeninnføringen av egenandeler på trygghetsalarmer har vist hvor viktig disse tjenestene er for mange – og hvor stor forskjell pris og informasjon kan utgjøre.
