Høyere utgifter og mindre dugnadsarbeid i de lokale idrettsklubbene har ført til at kontingentene nå øker. Til tross for at alle nå får støtte gjennom Fritidskortet er det flere foreldre som reagerer på at prisene øker.
ingrid smistad nyland
ing_smi@hotmail.com
Stavanger Aftenblad skrev en sak i mars om Hinna håndball som ville øke medlemskontingenten med 500 kr som følge av at kommunen nå sponser barn med 1000 kr gjennom Fritidskortet. HINNAvis har snakket med flere av idrettsklubbene i Hinna bydel, som forklarer at økningene i deres kontingenter bunner i generelt økte utgifter de siste årene, både til utstyr, reiser og andre driftskostnader. Samtidig har det blitt vanskeligere å få foreldre og foresatte med på dugnad, noe som gjør dem mer avhengige av inntekter fra kontingenter og støtteordninger.
– Vi vil sette opp treningsavgiften med 100 kr som egentlig bare er generell prisstigning. Med store kostnadsøkninger de siste årene skjønner vi godt at flere klubber må sette opp prisene. Støtte og tilskudd fra kommunen og NIF holder ikke følge med prisøkningen, det er krevende å holde kontingent og treningsavgift nede, forklarer daglig leder i Hinna Fotball, Hans Arne Haga.
Bekymret
Forus & Gausel idrettslag er bekymret for utviklingen melder daglig leder Adam Dahl Assad.
– At det blir dyrere for barn og unge å delta i organiserte idrettsaktiviteter, er bekymringsfullt både for oss som klubb og for nærmiljøet. Selv om vi i FGI har ordninger som gjør at alle kan få delta uavhengig av økonomi, vet vi at terskelen for å melde seg på kan bli høyere for noen familier når kostnadene øker.
På årsmøtet til Forus & Gausel IL ble det for første gang på flere år vedtatt en økning i kontingent/treningsavgift på noen hundrelapper i året.
– Dette er for å kunne opprettholde et godt og trygt tilbud til alle våre medlemmer, forklarer Assad.
Mer administrasjon
Administrerende leder, Oddvar Brokka i Vaulen IL kan fortelle at også de prøver å holde medlemskontingent og spilleravgift på et så lavt nivå som mulig, til tross for økte utgifter.
– I tillegg til dette har vi valgt å ta bort salgsdugnader for medlemmer, og i år vil den totale økningen pr medlem være på 200 kr. Dette for å kompensere for bortfall av inntekter til salgsdugnad og generell prisstigning.
Ellers mener Brokka at Fritidskortet har en altfor komplisert løsning og treffer ikke der behovet er størst.
– Det skaper utrolig mye merarbeid for administrasjon i klubbene, og det er en for generell ordning, forklarer Brokka.
Startvansker
Anne Kristin Bruns (Krf) i Utvalg for oppvekst og utdanning forklarer at Fritidskortet er ment å være til støtte for familier i en dyrtid for å dekke utgifter til kontingent, treningsavgifter, medlemskontingent, personlig utstyr, turer og turneringer knyttet til faste og regelmessige kultur- fritids- og idrettsaktiviteter.
– Dette er noe vi ser på som viktig for å styrke frivillig sektor og bidra til at flere kan ta seg råd til at barna deltar, sier Bruns og legger til:
– Jeg har forståelse for at dette kan være vanskelig for administrasjonen i idretten i starten, men ifølge andre kommuner som har gjort det på denne måten, så kan de fortelle at dette er en god måte å administrere det på. Og at det må gå seg til. Det vil naturligvis være startvansker når man innfører noe nytt. Behovet for å få dekke deler av utgiftene til fritidsaktiviteter kan være ulikt fra familie til familie, men det er uansett til hjelp for de som trenger det. Det er vårt viktigste argument for nettopp denne ordningen. At enkelte idrettslag øker kontingent må de vurdere selv, men jeg er skeptisk til at dette blir sett i sammenheng med Fritidskortet, som er ment som en støtte til familiene og deres økonomi slik at flere kan delta på fritidsaktiviteter.
Bruns avslutter med å presisere viktigheten med å bevare frivilligheten i idretten:
– Dugnad er mer enn en jobb, det er med å bygge fellesskap og gjøre seg kjent med andre som har barn på aktiviteten.
