Sterk og omgjengelig dame bak regionens viktigste bygg

Prosjektdirektøren: Kari Gro Johanson har satt farge og preg på omgivelsene på det nye sykehuset på Ullandhaug – inne og ute. Her er hun i sitt rette element med bussvei, hovedinngang og kunsteriske utsmykking som ønsker velkommen. Tegning: Roar Hagen
Del på Facebook
Kari Gro Johanson i Nye SUS

ULLANDHAUG: Om nokså nøyaktig ett år – i november 2025 – vil det nye sykehuset på Ullandhaug være i drift. Da vil det første byggetrinnet med 125.000 kvadratmeter starte avansert behandling av regionens pasienter. Vi har møtt prosjektleder Kari Gro Johanson ett år før innflytting, idet bygget fysisk er så å si ferdig, men der opplæring av alle ansatte settes i gang.

Gottfred Tunge
gottfred.tunge@icloud.com

Hvilke tanker gjorde du deg om prosjektet da du i 2014 ble ansatt som prosjektdirektør? 

– Jeg tenkte at jeg skulle bli med til vi hadde fått godkjent forprosjektet og kunne starte gjennomføringsfasen. Deretter hadde jeg tenkt at jeg kunne bli pensjonist, men så var det så kjekt at jeg så ingen grunn til å slutte.

Den største utfordringen – og hva dukket opp som den mest problemfylte eller også overaskende?

– I Statoil – der jeg kom fra – var prosjektkontoret der du fikk alle «hjelpemidler» du trengte for å kjøre i gang og gjennomføre et prosjekt. I startfasen i Helse Stavanger var det intet.

– Da ble det å hente informasjon fra Østfoldsykehuset og Helse Bergen/Haukeland som hadde større prosjekter under bygging. Og selvsagt bruke den erfaringen jeg hadde med meg fra prosjektavdelingen i Statoil. Både Helse Bergen og Helse Sør Øst, var særdeles imøtekommende.

Dessuten fikk vi være selvvalgt pilot på Omega AS sitt PIMS-system for sykehus. Det har vært til uvurderlig støtte og hjelp under hele gjennomføringen av de ulike delene av prosessen på Ullandhaug. Nå i ettertid skal alle sykehus som bygges i Norge bruke PIMS.

For øvrig var det overraskende at alle styremøter er åpne og offentlige. Det var jo det stikk motsatte av Statoil. Og så interessen fra media! Alle har en mening om sykehuset, antagelig fordi de fleste av oss blir født på sykehus, er innom et sykehus i løpet av livet og sannsynligvis dør på sykehus.

Hva har gledet deg mest og hvorfor?

– Alle de flinke og kjekke kollegene, fra Helse Stavanger, Sykehusbygg og konsulentmarkedet, alle har bidratt til at Nye SUS blir det det har blitt.  Viljen til å bidra med erfaringsoverføring fra andre sykehusprosjekter, ja andre prosjekter i det hele tatt, har vært avgjørende viktig. I tillegg er jeg imponert over alle de flinke lokale entreprenørene som er løsningsorienterte og samarbeider godt!

Det har vært noen tøffe tak i mediene, er det noe som «plager» deg eller…?

– Det korte svaret er nei. Jeg sover veldig godt. Når det som skrives er feil, eller skyldes mangel på kunnskap, kjenner jeg bare at jeg blir irritert. Særlig når noen medier ikke gidder å sjekke litt mer, og er unyansert til tider. Men jeg skal la den ligge. De vil liksom helst ha en negativ vinkling. Det har vært noen såkalte «gravesaker» som jeg tror mediene heller ikke er særlig stolte av.

Vi vet at vi får mye sykehus for pengene og det er det viktigste. Og at vi, som offentlig foretak som forvalter våre felles skattepenger, ikke betaler ut noe som ikke er kontraktsfestet. At det blir litt uenighet med enkelte entreprenører, er ikke mer enn du må forvente i et så stort prosjekt.

Dere har erfaringer med mange ulike oppgaver/ansvar – spesielt knyttet til antall fag, arbeidere fra mange nasjoner og flere kulturer. Hva har overrasket – om noe – mest i omgang med så mange forskjellige folk/personer? 

– Generelt sagt var jeg er svært overrasket over HMS-standarden i byggebransjen. Det har bedret seg noe i de 10- årene jeg har vært i prosjekter, men det dør faktisk 8-9 personer i bygg- og anleggsbransjen hvert år her i landet. Vi har innført «olje&gass»-krav i HMS-arbeidet,  noen entreprenører syntes sikkert vi overdrev, men med et så stort prosjekt som vårt. vil det statistisk sett dø en person i prosjektperioden. Det har vi gjort alt vi kan for å forhindre. Vi har hatt noen tilfeller der personer er blitt skadet, men ikke veldig alvorlig og stort sett pga «skulle bare» som oftest går igjen når reglene brytes. Heldigvis er omtrent alt arbeid i høyden ferdigstilt, det jobbes intenst innendørs, og fremdeles er det jo alltid noe som kan gå galt.

Til slutt; vi har bygget under pandemien og er glade for kontraktsstrategien med stort sett lokale entreprenører. Den voldsomme prisstigningen de senere årene har jo og satt sitt preg.

Glir du nå over i neste byggefase (dersom den kommer…?)

– Jeg satser på å være med til vi har åpnet det nye sykehuset. Deretter tenker jeg det blir over i pensjonistenes rekker, men du skal aldri si aldri…..hehe.