GAUSEL: I forbindelse med etableringen av bussveien på Gausel måtte en rekke store eiketrær vike. Dette kunne ha vært slutten på trærnes lange historie, men for en dansk hobbysnekker ble det starten på et unikt prosjekt som knytter sammen lokal natur, håndverk og historie.
INGRID SMISTAD NYLAND
ing_smi@hotmail.com
Asbjørn Lydiksen har bodd i Stavanger siden 2000, og er opprinnelig fra Danmark. Han jobber som dataingeniør i Aker BP i Hinna Park, har kone og to barn, og bor like ved fritidsgården og Gauselskogen. Gauselskogen er et fredet naturreservat på om lag 53 dekar. Det er et frodig skogsområde med et rikt fugleliv, i et ellers urbant område omringet av både boliger, næring og nå den nye bussveien.
– Jeg har gått mange morgenturer i Gauselskogen. Skogen er et fantastisk naturreservat og inneholder flotte gamle eiketrær, forteller dansken.
Interessen for trær og trearbeid startet opprinnelig med et ønske om å lage et spisebord til familien. Gjennom HTM-klubben (Hobby / håndverk i Tre og Metall) på Varatun gård i Sandnes fant Asbjørn et miljø med likesinnede håndverkere og tilgang til verksted og maskiner.
– Jeg vokste fort ut av garasjen og hadde behov for mer plass og tilgang til større maskiner og utstyr. I HTM-klubben kan man møte opp og være en del av et kreativt miljø, dele erfaringer, og gi og få råd og hjelp, forteller Asbjørn.
Prosessen med å skape sitt første spisebord i eik ga mersmak. Samtidig begynte Asbjørn å lure på hvor planken kom fra og hvilke steg det hadde vært igjennom.
– Jeg ønsket å lage produkter fra et så rått materiale som mulig og lære hele prosesseringsrekken, men tilgang til råmateriale var vanskelig. Det meste av eikeplank i Norge er stort sett fra store skoger i Polen, Ukraina og Belarus.
Da de begynte å felle trær langs bussveien på Gausel, så Asbjørn en mulighet – hvorfor ikke bruke den lokale eiken som uansett skulle felles, til å skape varige produkter med en unik historie?
Banket på dører
Alle eiketrær i Norge som er mer enn 50 cm i diameter, er fredet. Likevel måtte flere eiketrær vike for den nye bussveien på Gausel. Eiketrær som står på kommunal jord fjernes ifølge Asbjørn ved at de legger eikestammene ned for å råtne i skogen for å sikre biologisk mangfold. Grunneierne på Gausel kunne derimot selv bestemme over hva som skulle skje med trærne som ble felt på deres eiendom. Her øynet dansken en mulighet til å få tak i det flotte lokale råmaterialet.
–Jeg banket på dørene og ble møtt av flere frustrerte grunneiere. De hadde bussveien langt oppi halsen. En grunneier sa at dersom jeg kunne lage en skjærefjøl av hennes tre ville det være det eneste positive som kom ut av bussvei-prosjektet. De fleste synes det var fint at noen ville ta vare på trærne og historien.
Asbjørn og hans danske kamerat fikk totalt ca. 15-20 eikestammer fra grunneierne, og prosessen med å skape råplank kunne starte.
– Først ble trærne saget ned, deretter saget i plank og tørket på strø i tre år. Nå sitter jeg igjen med 3-4 meter lange og 60-80cm brede emner som er lagret i en lagerhall i Ryfylkegaten i Stavanger. Disse emnene må ovnstørkes 1-2 uker på 60 grader for å få ut siste fukt før de kan tas i bruk.
Nå ønsker han og makkeren å bygge en ovn i nærområdet for eiketrærne som sto i Gauselskogen. Det vil gjøre produksjonen enda mer bærekraftig og lokal.
– Jeg liker tanken på at alt skal holdes lokalt. Trærne felles, tørkes og forhåpentligvis får sin endelige plass i nærområdet. Det hadde vært kjekt å ha en kjøper til partiet før vi investerer penger til tørking i ovn, forklarer Asbjørn og legger til:
– Partiet er såpass stort at vi kan produsere store mengder av for eksempel spiler, kjøkkenfronter, benkeplater, spisebord og stoler. Eik er et ypperlig og tidløst produkt som kan brukes i både bolig og næringsbygg.
Ny eier
En eik i Gauselskogen kan leve i opptil 500 år og bruker tilsvarende antall år på å bryte helt ned. Nå er det opp til nye hender å gi denne eiken et nytt liv, til glede for mange generasjoner. For Asbjørn handler det ikke bare om å lage møbler, men om å bevare historien til de gamle eiketræwrne.
– Jeg har lagt mye blod, svette og tårer i dette. Jeg har ikke et økonomisk behov for å selge råplanken, og ønsker helst å selge hele partiet samlet for å bevare historien til Gauselskogen og grunneierne. Trærne har opplevd både første og andre verdenskrig og pandemier. Det hadde vært kjekt å selge til noen som har en naturlig tilknytning til Jåttå-området og ønsker å forvalte historien. Jeg har en drøm om å en dag kunne vise mine barnebarn at dette er noe farfar gjorde for mange år siden, avslutter dansken med et smil.
