Enok T. Giljes smijernsverksted

smijernsverksted: Enok T. Giljes smijernsverksted i hagen til Gilje gård og gartneri. Foto i privat eie: Gunnar Brigt Gilje. Bilde tatt ca 1995.
Del på Facebook

«Nå vil jeg synge smedens sang ved smia står han dagen lang»… slik inngikk denne visa i min barndoms sangtradisjon. Klangen fra flere smier i virksomhet var en del av næ­ringslivet på Hinna i gamle dager. I Grannesveien var to smier i drift. Kluges smie lå i krysset mellom Gamleveien og Grannesveien.

Bente Gro Olsen

Kjører du opp Grannesveien mot Hinna gravlund, vil du på sørsiden av Grannes­veien observere den lille vakre ­bygningen i mur­ stein inne i hagen til Gilje gård. I over førti år kunne man her høre klangen fra Enok T Giljes smijernsverksted.

Thore Andreas Enoksen Gilje fikk kjøpe gården av Randolf R. Hinna i 1914, og smiebygningen inngikk i skjøtet som ble tinglyst første nyttårsdag dette året. Thore var født i 1879 på gården Gilje i Forsand. Faren, Enok Enoksen Gilje, drev gården sammen med sine fire sønner, hvor Thore var den nest yng­ste. Ifølge folke­tellingen for Forsand 1900 står han oppført som «tjenesteguttarbeider» hjemme på farsgården.

Oppvekst med gårdsarbeid og kunnska­per om gårdsdrift medførte lengsel etter å drive eget gårdsbruk for Thore Enoksen Gilje. Da han omsider endelig fikk skjøte på gården ved Grannesveien, var han og ektefellen Hanna, født ­Rettedal, blitt småbarnsforeldre. Det første barnet var datteren Margit født i 1912. Rasmus kom til verden i 1915, og yngstebarnet Elisa i 1917. EnokT. Gilje ble født 22.desember 1913, og siden odelsretten den gang var forbeholdt eldste sønn på gården, ble det han som overtok hovedansvaret for gårds­ driften i 1946. Lille­bror Rasmus var i alle år en god medhjelper i driften. ­Historien om Gilje Gård og Gartneri håper vi kan komme i en senere utgave av årboka.

Enok var født med kunstneriske evner, og i løpet av ungdomsårene tok han ut danning som kunstsmed. Enok T. Giljes Smijernsverksted ble en realitet i 1932, og virksomheten i smia ble i en periode hovedgeskjeften for Enok. Han utførte smijernsarbeider av alle slag. Både pryd- og nyttegjenstander ble skapt under hans kre­ ative og fagdyktige hender ved ambolten i smia; vakre lykter og lamper, peisutstyr, dørhåndtak, hengsler og lignende. Møbel­beslag i smijern, tinn og kobber ble levert på bestilling til privatpersoner, fabrikker og forretninger. I vinter­halvåret da produk­ sjonen var i full virksomhet, hadde han en medarbeider i virksomheten.

I den første årboka fra 2011 kan du lese om skifabrikken til Jonas Bernhard Hinna som lå rett i nabolaget til Enok sin kunst­ smie. Enok og Jonas samarbeidet om flere prosjekter. Teamworkarbeidet resulterte i blant annet sparkstøttinger, rattkjelker og brude­kister. Jonas tok hånd om treverket, og Enok stod for smijernsbeslagene.

Sigvart Rygh, som var primus motor på Vaulen badeplass sammen med Ottar Norås, la inn en bestilling på hagemøbler til fri benyttelse for bade- og campinggjestene.

Nok en gang sørget Jonas Bernhard Hinna for treverket, og Enok stod for smijerns­­­­arbeidene.

Enok T. Giljes smijernsproduksjon ble etter hvert kjent over det ganske land. I 1954 mottok han en bestilling fra Rauland kirke i Telemark hvor han lagde en lesepult og lysestaker i utsøkt smijernsar­ beid. Tegning til pulten ble skapt av Marie Vigeland. Oppdraget var ingen økonomisk lukrativ affære for Enok – faktura for oppdraget kom på 245 kroner – ingen stor sum selv i 1954, erindrer sønnen Gunnar Brigt Gilje.

På Grannes bodde de to søstrene Valborg og Mari Moi. Valborg Moi dro i flere perioder ut på oppdrag som misjonær for Kinamisjonen. I god tid før hver utreise engasjerte hun Enok til å lodde lokkene på jerntønnene som var lastet med alt utstyr hun som misjonær behøvde ute på misjonsmarken.

Enok var dyktig både med store og små smijernsgjenstander. Han påtok seg også reparasjonsarbeider som ble utført med godt resultat. I kunstsmia skapte Enok flotte eksemplarer av både stålamper, vegglamper, leselamper, lysekroner, lampetter, lysestaker og gnistfangere. Virksomheten i smia varte til godt ut i 1970-årene, husker Gunnar Brigt Gilje. Enok var også en dyk­tig treskjærer, noe som tok stadig mer av hans tid da han nådde pensjonsalder. Vakre treskjærerarbeider utført av Enoks dyktige hender pryder hjemmet til ekteparet Gilje også i dag.

Kunstsmeden Enok var også utstyrt med andre kreative talenter. Han skrev nydelige dikt og prologer, og han fikk opp gjennom årene mange engasjementer som toastmaster i brylluper og årsjubileer.

Smia: Med ambolten og verktøy. Foto i privat eie: Gunnar Brigt Giije. Bilde tatt ca 1995.