Samfunnet har endret seg betydelig de siste årene. I dag er det ingen som raner en bank. De kriminelle bruker i stedet de digitale flatene for å lure penger fra velstående og godtroende nordmenn. Spesielt ved høytider, i ferier og ved anledninger som ved utsending av skattemelding og skattekort. Og ikke minst i en stresset hverdag for eksempel rett før jul.
grethe eriksen
grethe.eriksen@outlook.com
SpareBank 1 SR-Banks antisvindelavdeling har i det siste tilbudt kurs om svindel for sine kunder. Både sentralt og lokalt, og mange godt voksne fra Hinna har gjennomgått dette kurset. To storsamlinger i Finansparken har allerede kurset ca. 350 bankkunder og flere har bestilt kurset fremover.
– De kriminelle liker godt Norge. Faktisk har vi tre ganger så mange svindelforsøk i Norge sammenlignet med våre naboland Sverige og Danmark. Hvorfor det er slik kan vi bare spekulere i, men vi er vel ansett som rike og med høy tillit uti resten av verden, forteller fagleder Marit Sola i Antisvindelavdelingen.
Hvordan svindles det?
Svindelforsøkene kommer gjerne på sms, pr telefon eller i eposter. Der blir du forespeilet store gevinster – eller de skaper en stresset situasjon og utgir seg for å være et inkassoselskap, skatteetaten, politiet eller annen offentlig instans som trenger å få oppdatert informasjon om deg. Det haster som regel alltid. Hvis ikke risikerer du bøter, kontoer sperres eller du havner i en annen ubehagelig situasjon du helst vil unngå.
En annen svindelkategori er såkalte kjærlighetssvindler. Du får en henvendelse eller venneforespørsel på Facebook, Messenger eller andre sosiale medier du har i bruk. Dialogen flyttes deretter til sms, epost eller telefon og vedkommende blir mer og mer personlig, gir komplementer i fleng og ber etter hvert om penger. Kvinner er gjerne spesielt utsatt for denne typen svindel, og som oftest har svindlerne undersøkt og valgt «ofrene» ut på forhånd.
Det er snakk om millioner
Det er ikke småbeløp som svindles fra norske bankkunder pr år. I fjor ble SpareBank 1 SR-Banks kunder svindlet for nærmere 50 millioner. Like mange svindelforsøk ble avverget, og det er bedre med en telefon for mange for å avsjekke – enn en for lite.
Hinna-beboer Geir Smistad var en av deltakerne på kurset i Finansparken. Han er pensjonert bankmann og kanskje litt mer skeptisk til økonomisk svindel enn de fleste. -Jeg mottar nesten daglig mistenkelige meldinger på sms eller epost og får for tiden utrolig mange telefoner fra land hvor jeg ikke kjenner et menneske, forteller han.
Stopp – tenk – sjekk – vurder
– Det aller viktigste for folk er å ikke bli stressa, men tenke seg grundig om før de eventuelt går videre. Stopp – tenk – sjekk – vurder – er Marit Solas enkle råd. Du skal ALDRI bli nødt til å oppgi personlig informasjon på forespørsel via mobil eller epost. Er du i tvil så sjekk epostadressen, vurder språket og rapporter til banken din eller Politiet (02800) dersom du mistenker svindel. -Virker det for godt til å være sant – så er det som regel ikke det!
