Den stadige utbyggingen i Sørmarka, truer det biologiske mangfoldet, og vil på sikt også kunne virke utfordrende på folkehelsa, når innbyggerne ikke har god nok tilgang på friområder, mener Sørmarkas Venner. De fortviler over at friområdet ikke blir vernet, til tross for uttalt politisk enighet om at friområdet må vernes.
INGRID SMISTAD NYLAND
ing_smi@hotmail.com
Sørmarkas venner har som formål å ivareta og videreutvikle Sørmarka som friområde. Organisasjonen ble opprettet i 1997. Bakgrunnen den gang var at det skulle lages et trykkbasseng for byens drikkevann på Ullandhaug, og bøndene i området fryktet dette ville kunne drenere ut jordbruksområdene deres. Prosjektet ville resultere i at 180 000 kubikkmeter fjell skulle sprenges ut i Ullandhaug. Det ble en stor debatt, og kommunen og IVAR valgte til slutt å beholde og oppgradere eksisterende anlegg på Tjensvoll.
Siden den gang har Sørmarkas Venner fortsatt med å jobbe for å sikre og vedlikeholde friområdene i Sørmarka. I dag teller de 385 støttemedlemmer.
– Vi har et godt samarbeid med Skogforvalteren i Stavanger kommune rundt rydding og vedlikehold av friområdene. Det pågår tynning og rydding av den tetteste barskogen, og det plantes løvtrær. Dette arbeidet gjøres ved hjelp av Sørmarkas Venner og Stavanger Skoglag sammen med Natur og Idrettsservice. Kommunen merker de trærne som de ønsker at vi skal sage ned. Noen ganger får vi et større område. Veden tilfaller de som jobber med skogrydding, og de som er verter i Tårnkafeen. Det overskytende selges, fortrinnsvis til foreningens medlemmer sier Tor Finn Wersland.
Ingen vern
Sammen med FNF (Forum for Natur og Friluftsliv) med sine medlemsorganisasjoner jobber Sørmarkas venner aktivt for å sikre vern av områder. Turistforeningen og Naturvernforbundet er også engasjerte i vernet. Wersland bor selv i Sørmarka og har lenge jobbet for at deler av Sørmarka skal vernes.
– Sørmarka er avsatt til friområde, men det har ingen vern. Et friområde er dessverre lett å omregulere og bygge ut. Det har vi blant annet sett med nye SUS som har blitt utvidet med nærmere 100 000 kvm fra det som først var utgangspunktet. Vi frykter for fremtiden, når vi ser hvor mye som er blitt bygget ut de siste 50 årene, sier Wersland.
50 år blir poengtert fordi i 1972 ble 20% av Sørmarka regulert til friområde, men dette var bare private eiendommer. Og dette er også et svakt vern. Høyspentlinjer, idrettsområde, motorveg, sykkelstamveg og større utbyggingsprosjekter som universitet/studentboliger og sykehus, er alle inngrep som har påvirket Sørmarka over tid.
Urban nasjonalpark eller statlig sikring?
Hvorfor er det så vanskelig å verne et naturområde når det er politisk enighet? Det spørsmålet stiller Sørmarkas Venner seg. Etter engasjementet rundt «Slå ring rundt Sørmarka», har de ikke hørt noe fra politikerne. Den gang, under valgkampen i 2019, var det politisk enighet om å verne områder i Sørmarka for å unngå flere store inngrep i naturen.
– Friluftsliv er ikke nødvendigvis gratis lengre. Man må ofte betale parkering eller bompenger for å komme til natur. Men for de fleste er Sørmarka et reelt friområde, sier Wersland.
Sammen med FNF har Sørmarkas Venner sett på muligheter for vern/sikring. Stavanger har ved visjonær planlegging fått til «Grøntdraget» som gjør at man kan gå eller sykle fra Sandnes til Randaberg, nesten bare i grøntområder og kulturlandskap. Men uten vern, trues dette grønne beltet.
– Det er flere måter å verne friområder på. Noen er mest fascinert av Urban Nasjonalpark, mens andre mener at statlig sikring er beste veien til vern. Det viktigste er at vi kommer i gang nå, poengterer Wersland.
Bynært verneområde
Leder i pensjonistpartiet Karl W. Sandvig kan bekrefte at det beklageligvis ikke har vært politisk fremgang i saken siden oktober 2021.
– Nå må vi prøve å få dette til. Det er litt problematisk med vern i og med at Sørmarka er såpass bynært. Vi vil derfor prøve på det som kalles «bynært verneområde». Det er en enklere vei å gå. Alle partiene i Stavanger Bystyre er enige i at Sørmarka skal vernes i all fremtid, sier Sandvig.
