Dette utdanningsprogrammet passer for den som ønsker fagutdanning i et av fagene innenfor elektrofag. Det kan for eksempel være elektriker, tavle-, signal eller heismontør, flyteknisk personale, droneoperatør, automatiker eller kulde- og varmepumpemontør mm. Flere jenter ønskes i bransjen.
Grethe Eriksen
grethe.eriksen@outlook.com
Aktivitetsnivået i vår region har tatt seg opp etter pandemien slik at etterspørselen, spesielt etter elektrofagfolk, er stor.
Høye strømpriser har ført til skyhøy etterspørsel etter varmepumper og montører. Kommunen har i flere runder gitt innbyggerne muligheter til å søke om tilskudd, og ventetiden for installering har til tider vært flere måneder.
– Målet vårt er å gjøre elevene til verdifulle medborgere til samfunnet og bedriften samtidig som de lærer å jobbe arbeidsteknikk med å definere og planlegge, gjennomføre et prosjekt og avslutte inkl. for eksempel fakturering og slutt-rapportering, forteller avdelingsleder Frank Leitermeier Årsvoll.
– Vi fokuser sterkt på ansvar, pålitelighet, troverdighet, høflighet og betydningen av å være en del av et godt team.
VG1 har fire klasser hver på 15 elever. På VG1 lærer de om elektriske kretser og nettverk (svakstrøm, elektronikk), energi- og styringssystemer (elektrisk installasjon, maskinstyring) og YFF (yrkesfaglige fordypninger) som f.eks materialbehandling, varmepumpe- og smarthusteknologi. Foruten disse fagene har de kroppsøving, matte, engelsk og naturfag.
VG2 har 3 klasser hver på 15 elever. Her undervises i enten Elenergi og elkommunikasjon (2 klasser) eller Automasjon (1 klasse). Elenergi og ekom lærer om nettverk og tavler med PLS (programmerbare styreenheter), mens Automasjonsklassen tar for seg industriroboter, kalibratorer, prosessanlegg og tankanlegg. Begge studieretningene har utplasseringer i firma i noen uker av dette skoleåret og har faste sidefag som kroppsøving, samfunnsfag og norsk. Verkstedene på elektro og datateknologi har godt med utstyr, og elevene får eget verktøy til bruk i skoletiden.
Etter VG2 er det mulig å gå i lære i en bedrift for å ta fagbrevet eller fortsette på VG3. På VG3 har du det samme teoripensum som en lærling har, bare at du gjøre dette i løpet av et skoleår. Dette betyr at når en VG3 elev går i lære for å ta fagbrevet, kan vedkommende fokusere på den praktiske biten i læretiden som i tillegg kortes ned.
Etter bestått fagbrev er det mulig å videreutdanne seg på yrkesteoretiske løp (for eksempel fagskole eller høyskoler/ universiteter) eller jobbe praktisk som fagfolk.
– Elektrobransjen har under 5 % kvinneandel, avslutter avdelingsleder Leitermeier Årsvoll. -Vi har dessverre bare et lite antall jenter som søker. Elektrofaget er for alle kjønn og veldig variert (elektriker, elektroniker, automatikere, avionikker, osv.). Jeg oppfordrer jenter til å søke seg inn på elektro.
Vil du vite mer om denne utdanningsretningen finner du opplysninger på https://www.jaattaa.vgs.no/hovedmeny/utdanningstilbud/elektro-og-datateknologi/
