Tekst: Jorunn B. Eia //
Foto: Privat //
-Det har blitt viktig for meg å leve i øyeblikket. Ikke vent med ting du ønsker å gjøre – gjør det nå! Marianne forteller hvordan livet endret seg etter at minstegutten på 16 år ble drept og om hvordan hun har arbeidet seg ut av den verste sorgen.
-Det er vanskelig å forholde seg til de mørke, fæle, skumle tankene når det står på som verst. Sorgen er så altoppslukende og så inderlig vond, at du vet ikke hvordan du skal klare en ny dag, sier Marianne.
Vi møtes på en kafé og glemmer å bestille kaffe. Denne sterke, flotte damen på andre siden av bordet forteller. Om sjokket. Om sorgen. Om det å komme tilbake til hverdagen. Det er sterkt. Det er gjenkjennbart. Og det river i kroppen. Nå har hun skrevet bok: «Magnus er død – Gjennom sorgen til fornyet kraft».
-Sorgen er ikke lik for alle. Den går heller aldri bort, men er ikke lenger et åpent sår. Den er et arr. Jeg tenker på ham Magnus ofte. Tenker på gode historier og opplevelser sammen med ham. Jeg lurer på hvordan han hadde vært i dag, som 36-åring. Jeg har funnet mye hjelp i naturen. Bare å sitte alene på en stein ved en bekk eller havet og lytte, lukke øynene, åpne øynene og se. Hav, bølger, stillhet og ro. Bare lytte. ‘Mindfulness’ og meditasjon har hjulpet meg mye, forteller hun.
Hva gjør vi når en av våre nærmeste, en venn eller kollega er i dyp sorg?
-Lytt! Det beste du kan gjøre er å lytte til dem. Spør hva de trenger. Lag en stor gryte med lapskaus, spør om det er noe du kan gjøre for dem. Ikke prøv å fikse den sørgende. Ikke si at alt blir bedre etter hvert. Ikke si at de er heldige som har andre barn. Det aller beste er å lytte, mener Marianne. Og hun vet. I boken sin skriver hun om det som var bra for henne og hvordan hun kom seg videre. Alle trenger ikke det samme. Sorg oppleves forskjellig og den endrer seg med tiden.
Marianne kjørte selv stor motorsykkel. Den har hun parkert. Magnus ble drept da han kjørte tur med sin første motorsykkel. Påkjørt av en bil. Ingen stor fart. Bare tilfeldigheter på en svinget grusvei utenfor Ålgård, et øyeblikks uoppmerksomhet og livet var brått slutt.
Marianne trener tre ganger i uken, hun bruker naturen veldig mye, hun leser bøker og hun har åtte barnebarn som hun bruker fine stunder sammen med og hun har en fantastisk mann. Hun ser i dag mange gleder i livet og er takknemlig for sine tre sønner og deres familier.
Hun har et mantra: Ikke heng deg opp i hverken fortiden eller fremtiden – lev nå!
