Tekst og foto: Cecilie Skram Gil
Til vanlig er fylkeslegen ansvarlig for en avdeling som spenner over helse, sosial- og barnevern. Hun er også avdelingsdirektør og har personal- og budsjettansvar, men under den pågående pandemien, så har fokuset på korona og smitte tatt over arbeidshverdagen.
Et annerledes år som fylkeslege
-Det har vært et veldig annerledes år, forteller hun. En er langt inni dette som foregår, og får jobbet mye mindre med de andre områdene som gjør at en til vanlig har en veldig variert arbeidsdag. Variasjonen snevres inn og det blir mye korona, men det er spennende på sett og vis å være midt oppi en slik hendelse.
Fylkeslegen synes at det nå har vart lenge og sier at hun kan tenke at hun blir litt lei, både av å kun jobbe med pandemien, men også av det det medfører av alt hun ikke kan gjøre på jobb.
-Vi skulle vært på møter og på avdelingsturer, så mye av det kjekke og sosiale vi vanligvis gjør forsvinner i denne situasjonen.
Knutepunktet for kommunene i regionen
Hva er dine oppgaver som fylkeslege i denne situasjonen?
-Det som statsforvalteren har som en av sine hovedoppgaver, er samordning. Kommunene er veldig selvstendige, og det skal de være. De har det kommunale selvstyret som er så viktig, men det kan heller ikke sprike for mye fra kommune til kommune, så da er dette en samordningsjobb som sikrer at alle har skjønt og forstått det samme.
Dahle-Melhus sier at statsforvalteren jobber med å få til mest mulig like måter å håndtere ting på, og å få til mest mulig like bestemmelser. Videre har hun også kontakten mot nasjonale myndigheter, noe ikke 365 kommuner kan ha, så da er det både å melde opp spørsmål som kommunene har, men også å få ut informasjon fra FHI, helsedirektoratet og overordnede instanser.
Imponert over innbyggerne
Hvordan opplever du innbyggerne i Hinna kommunedel sin tilnærming til smittevern?
-Det jeg synes er fascinerende er at i vårt område har det ved tre anledninger gått raskt opp, men også falt veldig raskt ned igjen. Vi ser av dette at når vi innfører tydelige og strenge tiltak, så tyder tallene på av at vi stiller opp og er enormt lojale mot de tiltakene som iverksettes. Det synes jeg at jeg ser også på privaten. Folk gjør som de får beskjed om, og de skjønner at dette er alvor, og at hver enkelt må bidra. Vi sitter ikke i stuene på kaffeslabberas, vi går heller en tur i Sørmarka og har med oss termokoppen. så det er veldig interessant å se hvor kjapt og lojalt man har fulgt de restriksjonen som har kommet, spesielt i vår region.
Hva tenker du er grunnen til at situasjonen nå holder seg stabil og daler så raskt når vi har sett oppblomstring av smitte i regionen?
-Jeg er nok fristet til å tenke på oljeindustrien, der HMS-regelverk og reguleringer står veldig sterkt, der en har forståelse for at for alles sikkerhet så har det noe å bety for akkurat hvordan du oppfører deg. Vi har også god plass, og ikke trangboddhet, og alle de tingene har en betydning. Og så har vi gode uteområder, slik at vi kan flytte det sosiale ut.
Savner å møte folk og se litt mer av verden
Hvordan har året vært for deg, Janne?
-Jeg føler litt på at verden har krympet. Når en har en vært på hjemmekontor i lang tid, kjenner jeg litt på at det skal bli godt å komme ut igjen, både for å møte folk og for å se litt mer av verden. Vi er glade i å reise. Etter en stund føler man jo at man får litt lite påfyll av å sitte å snakke om et virus i ett år, så faglig sett savner man jo etter en stund å ha faglige ting å bryne seg på, så vi ser jo alle at vi ser fram til at vi skal litt mer tilbake til slik vi hadde det.
Når blir det?
-Ja, når blir det, sier hun og ler. Man får noen gode nyheter, det skal komme milliondoser av vaksinen, og da skal alt være på plass og bli bra til sommeren, og så kommer de plutselig ikke allikevel, og så kan det plutselig hende vi ser september. Jeg tror nok at vi skal se slutten på 2021 før vi kan se at ting begynner å ligne på normalen. Og så er det ting som kanskje aldri blir som før.
